I'm home babe.

Nå har jeg hvert med korpset mitt i Italia i seks dager, og for de som har fuglt med meg og vet at jeg egentlig skulle hvert der fem dager så kan jeg forklare dere hvorfor jeg var der en dag lengre. (Jeg vet at denne setningen var litt vanskelig.)

Vi dro fra San Benetto(der hvor vi bodde) ved ellve tiden den 26 juni, og bussturen tok to til tre timer. Da vi kom til flyplassen sto vi og ventet i fire timer og det var ganske så kjedelig. Endelig skulle vi inn til flyet og ut av dette landet. 10 min forsiket, 20 min forsinket også 30min. En mann kom på høytalernene og sa at det var noe feil med singalene fra tårnet til flyet, men at de prøvde å fikse det. Etter noen minutter dro vi ut på rullebanen og kjørte opp. Vi klappet, sang søndre sangen og smilte, men det burde vi egentlig ikke gjort. Fordi etter 20 minutter ser vi flyet returere til Milano igjen og kapteinen sa at de hadde ingen kontakt med tårnet slik at de måtte lande igjen. Alle var slitne, sure og mange var tårevåte. Mens jeg satt i en klynge fullt av småjenter som sa "Kan jeg få flette håret ditt?"

Vi ventet en eller to timer og endelig kom Petter med hva vi skal gjøre. Vi skulle ta et fly neste morgen klokken 18 og sove på ett hotell i natt. Derfor dro vi den 27 istendefor den 26.

Jeg skal si det enkelt; jeg skal aldri i mitt liv kjøre KLM igjen. Det var alltid noe feil og maten var pyton.

Ellers elsket jeg Italia. Og dette er ikke siste gang jeg drar dit, men med et annet flyselskap. Det er helt klart.

Når Synne kommer på msn, så skal jeg få alle bildene hun tok med meg i Italia så kan dere få se hvordan det var der :)

Kos dere videre.